Sai Baba sier at lovsang er en viktig del av vår åndelige praksis og at det er noe vi skal gjøre regemlmessig. I Oslo samles vi en gang i uken for å synge bhajans. Siden vi for tiden ikke har et senter å samles i møtes vi hjemme hos forskjellige medlemmer av gruppen. Vi synger hovedsaklig bhajans, men også engelske og norske lovsanger.

Du kan laste ned Bhajansheftet som vi bruker til våre samlinger som pdf her.

Dette sier Sai Baba selv om Bhajans:

«Noen mennesker ler av alt dette med lovsang, bhajans, og mener det kanskje er en oppvisning for oppmerksomhet og anbefaler i stedet stille meditasjon i taus tilbaketrukkenhet. Men å være sammen med andre og synge på denne måten bidrar til å fjerne egoisme. Da er man ikke redd for å bli hånet og skammer seg ikke over å si Herrens navn høyt. Man blir også inspirert av andres hengivelse. Å være i selskap med mennesker med beslektede følelser bidrar til å nære det lille frø av hengivelse og hindrer det i å bli forbrent av latterliggjørelsens ild.
En person vil f.eks. feie sitt eget gulv når ingen ser på det. Men å gjøre det samme når folk ser på, krever en viss beherskelse av egoet. Faktisk vil det å synge lovsanger  i en gruppe, nama sankirtana, ta bort distraherende tanker, som ellers vil overvelde dere når dere gjør det alene.  Så syng høyt om Guds herlighet og fyll rommet med guddommelig tilbedelse.

Guds navn er det mest effektive middel til å holde alle sykdommer borte. Så ikke gjem dere bak unskyldninger, men vær med på alle lovsangsmøter. Hvis dere er syke, vil lovsangen bidra til deres helbredelse; eller jeg kan fortelle dere at det er langt bedre å dø under lovsangen med Herrens navn på leppene ennn på noe annet tidspunkt.
Dere skal ikke hengi dere til nama sankirtana som et tidsfordriv, som en motesak, noe forbigående eller som en ubehagelig del av et vedtatt dagsskjema. Tenk på det som en del av en åndelig trening, som skal tas alvorlig for å redusere tilknytningen til tingenes forgjengelige verden og for å rense og styrke dere, frigjøre dere fra fødselens og dødens gentagende syklus og den følgende elendighet. Det kan godt virke som en skrøpelig kur for et så forferdelig onde. Ikke desto mindre er det et universalmiddel.

Den alminnelige unnskyldningen for å slippe denne veldig viktige plikten er at det ikke er tid til bhajans i vår travle hverdag med alt det som skal nåes. Men om man klarer byrden av hundre forskjellige gjøremål, fordi de er uungåelige, kan det ekstra gjøremålet med å synge lovsang i en gruppe, nama sinkartana, være så vanskelig å tilføye? Den som i allerede bærer hundre byrder, kan bestemt bære en til.
Syng lovsang, bhajans, så ofte som mulig eller minst en gang i uken. Det er best å avholde lovsang enten torsdag eller eller søndag kveld, men dette behøver ikke følges til punkt og prikke etter som det ikke er ukedagen som er viktigst, men hjertet. Syng et sentralt sted hvor alle kan delta og ikke i noens hjem hvor alle kanskje ikke er like velkommne. Gjør det hele så enkelt som mulig uten konkurrerende prakt og pomp. Reduser utgiften til det minimale. Gud legger vekt på den indre lengsel og ikke det ytre. Det skal ikke samles inn penger ved å la hatten gå rundt eller med en underskrifts- eller gaveliste.

Gud er allstedsnærværende. Han bor i alle hjerter, og alle navn er Hans. Så dere kan bruke hvilket som helst navn som gir dere glede. Dere må ikke kritisere andre navn eller former, eller bli fanatikere som er blinde for andres storhet. Når dere synger lovsanger, dvel da ved sangens betydning og det budskap som ligger i hvert enkelt navn og hver av Guds skikkelser, og la dets sødme rulle på tungen. Rama; navnet må fremkalle rettferdighetens riktige handlinger i dere, dharma, som Han legemliggjorde og demonstrerte. Radha; navnet må fremkalle den overjordiske kjærligheten i dere, kjærligheten hun hadde som den største av kvinnene som gjetet kuene og var Krishnas hengivne, Gopiene. Krishna; dette navnet må fremkalle den samme søte og livgivende kjærlighetet i dere med hvilken han trakk alle til seg. Shiva; Navnet må vekke det største offer i dere – å drikke den dødelige giften for å gavne hele verden. Det må minne dere om den stille nåde som strømmet fra Shiva, forsterket av den hellige elven Ganges brusende strøm og av nymånens skjær.

Husk at enhver sang som synges for å lovprise Herren er et sverd som skjærer dovenskapens knuter over. Det er en fin samfunnstjeneste å minne alle om deres plikt overfor Den Almektige som passer på dem. Ha alltid Herrens navn på deres lepper og dere vil oppdage at alle tanker om misunnelse og hat vil forsvinne fra deres hjerter. Hvis dere bare viser en ekte interesse i deres egen virkelige oppløftelse, er jeg klar til å hjelpe dere og krone deres innsats med hell. Derfor skal dere ikke kaste bort tiden. La hvert eneste øyeblikk være en lovsang. Ungå all uvesentlig snakk. Sett dere inn i formålet med lovsang og syng med helhjertet hengivelse. Få det mest mulig ut av de år som dere har til rådighet.»

Sri Sathya Sai Baba.
Oversatt fra «Sai Baba – Den hellige mann og psykitateren» av S. H. Sandweiss